Det Norske Akademis Ordbok

oppdiktelse

oppdiktelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppdiktelsen, oppdiktelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppdiktelsen
ubestemt form flertall
oppdiktelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppdikte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 noe som er oppdiktet
; oppdiktet historie
SITATER
  • jeg bryder mig ikke stort om de opdigtelser, du har sat igang om mig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 133 1877)
  • det [er] ikke rene opdigtelser som er karakteristiske for Plutarchs hjemmelsmand, men mere omformninger av det overleverte
     (Sigge Pantzerhielm Thomas Den antikke tradition om Graccherne 119 1919)