Det Norske Akademis Ordbok

oppbringe

oppbringe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppbringing, oppbringelse
verbalsubstantiv
oppbringing, oppbringelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også oppbrakt
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 bringe, bære opp
SITAT
  • opbringelsen [av stein falt] laveligst sent paa kvelden
     (Gabriel Scott Kilden 42 1918)
2 
sjøfart
 beslaglegge, anholde (skip og føre det i havn)
SITATER
  • russernes opbringelse av norske selfangstskuter
     (Morgenbladet 1932/168/10/5)
  • over tredve norske skib er nu opbragt i spansk farvann
     (Aftenposten 1937/177/1/6–7)
  • av slektskrøniken … fremgår det at Tørris Bonnevie ble oppbrakt av et kaperskip i 1793
     (Alf B. Bryn Tinder og banditter 212 1943)
  • den overfylte flyktningbåten ble oppbrakt av Myanmars marine
     (Bergens Tidende 02.06.2015/20)