Det Norske Akademis Ordbok

oppblussen

oppblussen 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppblusse; jf. også blusse opp
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 oppblussing
SITATER
  • midten av [18]80-årene hadde bragt en voldsom opblussen av l’Art pour l’Art: samfundsløshet, hat mot filistrene, steil individualisme var det nye slektsledds løsen
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 39 1928)
  • en oppblussen av den ungdom han er ved å forlate
     (Ragna Stang Gustav Vigeland 116 1965)