Det Norske Akademis Ordbok

onus

onus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; onuset, onera
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
onuset
ubestemt form flertall
onera
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:´nus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin onus
BETYDNING OG BRUK
især i flertall
 byrde
; avgift
EKSEMPEL
  • skatter og onera
UTTRYKK
onus probandi
 (fra latin onus probandi 'bevisets byrde')
jus