Det Norske Akademis Ordbok

ondskap

ondskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o´nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ond med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
det å være ond
; tilbøyelighet, trang til å påføre andre smerte
EKSEMPLER
  • det var gjort av ondskap
  • menneskets ondskap
SITATER
  • Herren så at menneskenes ondskap var stor på Jorden
     (1 Mos 6,5)
  • jf.
     
    hvorfor gjør I [dere jøder i Egypt] så stor en ondskap mod eder selv
     (Jer 44,7; 2011: så mye ondt)
  • ondskapens åndehær i himmelrommet
     (Ef 6,12)
  • det er bare pure ondskaben, er det; det er hævn over et eller andet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 170 1882)
  • øine, som undertiden blev røde af ondskab
     (Peter Egge Hjærtet 214 1907)
  • hun er bare sladder og ondskap
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 185 1917)
  • Werner lyste av ondskap
     (Jens Bjørneboe Jonas 302 1955)
  • hele menneskehetens hårdhet og hjerteløshet, hele dens grenseløse ondskap og synd
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 176 1969)
  • fascismen representerte den absolutte ondskap
     (Simen Ekern Roma BK 2011)
  • – Hør som hun drypper av ondskap og løgn
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
ondskapens akse
se akse