omverden
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; omverdenen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omverdenen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Umwelt
BETYDNING OG BRUK
verden, natur og forhold
(mennesker) som omgir en
SITATER
-
den lille fattige kystby, som laa afsondret fra hele omverdenen
-
vi delte våre oplevelser med omverdenen
-
jeget … kan utslettes og formes, knuges og fullstendiggjøres av sin omverden
-
[jubelen] gjorde oss latterlige i omverdenens øyne