Det Norske Akademis Ordbok

"omstille seg"

11 treff

  • omstillingsproblem

    substantiv problem med å omstille seg, tilpasse seg endringer ...
  • omstille

    verb stille om, på en annen måte, i en annen orden, tilpasse seg (endringer)endre seg (ved å tilpasse seg nye betingelser) ...
  • omrømmingstid

    substantiv tid til å omrømme seg, omstille seg (til en ny situasjon) ...
  • samfunnslag

    substantiv gruppe i samfunnshierarkiet jf. klasse ...
  • brøkdel

    substantiv del av en enhet uttrykt som brøk, liten del av et hele jf. brøkdels ...
  • allmennutdannelse

    substantiv utdannelse som er til nytte på ulike livsområder, utdannelse som er felles for alleallmennfaglig utdannelse ...
  • omstilling

    substantiv det å stille(s) om, omstille, metatese, det å (måtte) endre seg, forholde seg til endring(er) (især i en organisasjon)det å omstille seg mentalt ...
  • mobilitet

    substantiv det å (kunne) flytte eller bevege seg, evne til rask bevegelse eller forflytning, flytting endring av yrke, sosial og politisk stilling og tilhørighet e.l., (lett)bevege...
  • omgås

    verb passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre, være jevnlig sammen med, behandle jf. omgang ...
  • hive

    verb løfte, hale, trekke til seg (med tau, vaier e.l.), bevege, dreie, svinge (ved å bruke stor kraft) slingre, stige og synke i bølgebevegelse slenge, kaste seg (i en ...
  • kaste

    verb sende (med fart), slynge gjennom luften (særlig ved en bevegelse med hånden, med skuffe, spade e.l.), slenge ut snøret med flue, sluk eller mark, sende, slynge gjen...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt