Det Norske Akademis Ordbok

mobilitet

mobilitet 
substantiv
BØYNINGen; mobiliteten
UTTALE[mobilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Mobilität, fransk mobilité, engelsk mobility; fra latin mobilitas, avledet av mobilis 'som lett beveges', avledet av movere 'bevege'
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kunne flytte eller bevege seg
; bevegelighet
SITATER
  • dyregruppers mobilitet og evne til å omstille seg
     (Naturen 1968/269)
  • overført
     
    tankens mobilitet
     (Agnar Mykle Alter og disk 9)
2 
bevegelighet med hensyn til yrke, sosial og politisk stilling og tilhørighet, bopel osv.
SITATER
  • mobilitet mellom sosialklassene
     (Dagbladet 1964/223/4/3)
  • [det viser seg at] overflytting fra ett miljø til et annet også fører til politisk mobilitet
     (Haakon Lie … slik jeg ser det 21 1975)
  • det skal være fri mobilitet på «faglig» arbeidskraft innen IEA
     (Håkon Gundersen Blow out! 53 1977)
  • den sosiale mobiliteten er et gode og en ubarmhjertighet på samme tid
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 89 1986)
  • økt geografisk mobilitet … har skapt et globalt fellesskap uten sidestykke
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge LBK 1991)
2.1 
militærvesen
 evne til rask bevegelse eller forflytning
SITATER
  • allierte hærstyrker skal øve mobilitet
     (Aftenposten 1985/63/10/2)
  • den første etterkrigstid ble … preget av en enorm mobilitet innen politiet
     (Nils Johan Ringdal Mellom barken og veden 361 1987)
3 
bevegelse
; (ut)flytting
SITAT
  • det foregår … en systematisk geografisk mobilitet bort fra «utkantdistriktene» mot de sentrale byområder og da særlig til Oslo-området
     (Nytt fra Universitetet i Oslo 1969/4/2/2)
4 
kjemi
 (lett)bevegelighet
; foranderlighet
EKSEMPEL
  • ioners mobilitet