Det Norske Akademis Ordbok

omsorgsperson

omsorgsperson 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som har omsorg, ansvar for et barn (eller annet familiemedlem)
SITATER
  • NOU 1979:38 … om tilleggspensjon og sykepenger til omsorgspersoner
     (Aftenposten 05.12.1979/20/6)
  • det eksisterer ikke i utgangspunktet en konflikt, men en primær gjensidighet mellom barn og omsorgspersoner
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • hun skulle så gjerne ha vist moren tålmodighet og overbærenhet nå, vært en god datter, en omsorgsperson
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • kvinnene var oppdratt til å være omsorgspersoner
     (Karin Sveen Klassereise 145 2000)
  • fru Inger har bemerkelsesverdige anlegg, som militær leder og administrator, men også som omsorgsperson
     (Hanne Andrea Kraugerud Halvt avmektig i lenestolen 42 2006)