Det Norske Akademis Ordbok

omsorgsperson

omsorgsperson 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
person som har omsorg, ansvar for et barn (eller annet familiemedlem)
SITATER
  • NOU 1979:38 … om tilleggspensjon og sykepenger til omsorgspersoner
     (Aftenposten 05.12.1979/20/6)
  • det eksisterer ikke i utgangspunktet en konflikt, men en primær gjensidighet mellom barn og omsorgspersoner
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • hun skulle så gjerne ha vist moren tålmodighet og overbærenhet nå, vært en god datter, en omsorgsperson
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • kvinnene var oppdratt til å være omsorgspersoner
     (Karin Sveen Klassereise 145 2000)
  • fru Inger har bemerkelsesverdige anlegg, som militær leder og administrator, men også som omsorgsperson
     (Hanne Andrea Kraugerud Halvt avmektig i lenestolen 42 2006)