omskolere - Det Norske Akademis ordbok

omskolere

verb

MODERAT BOKMÅLomskolering

verbalsubstantiv

omskolering

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

sammensatt av om og skolere; se også omskolering

BETYDNING OG BRUK

gi (voksne personer) opplæring i et annet yrke eller fag enn det de tidligere har arbeidet i (ofte på grunn av arbeidsløshet, sykdom e.l.)

SITATER

hun er en av de 50 norske vertinnene som … er blitt «omskolert» fra langtraveren DC-8 til sprinter-flyene DC-9, Caravelle og Metropolitan

(Arbeiderbladet 1970/212/17/1)
[de] blir oppsagt og må omskoleres eller flytte fra hus og hjem fordi bedriftene legges ned eller flyttes

(Kjell Askildsen Kjære, kjære Oluf 73 1974)
legene [sa] at han ikke burde kjøre buss mer, men reise til Oslo og begynne på skole. Omskoleres, het det

(Aase Foss Abrahamsen Petter Ulvunge 8 1978)
hun skal ikke omskoleres, … bare videreutdannes

(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
den første kvinnelige fangstmannen på Svalbard, Wanny Woldstad fra Tromsø, var blant dem som omskolerte seg til husmorvikar. Før krigen hadde hun skutt og flådd isbjørn. Nå pusset hun vinduer

(Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 135–136)

omvende til et annet, mer eller mindre motsatt politisk grunnsyn

| jf. omskoleringsleir

SITAT