omrømming substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI verbalsubstantiv til omrømme, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK sjelden anledning SITAT faa omrømning til aa faa sat op gjerder (Vestfold 1927/140/2/4)
