Det Norske Akademis Ordbok

områ

områ 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLområr, områdde, områdd
presens
områr
preteritum
områdde
perfektum partisipp
områdd
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´mrå]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd rå, se råde
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
 
områ seg
 tenke seg om før man fatter en (ny) bestemmelse
SITATER
  • jeg må område mig; jeg må ha’ pusterum
     (Henrik Ibsen Vildanden 225 1884)
  • han fik gaa til bankchefen selv, forklare sin nød … blot opnaa endnu en maaned til at omraade sig i
     (Knut Hamsun Redaktør Lynge 257 1893)
  • lad os nu tale lidt om, hvordan du skal omraade dig, Haakon
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 389 1914)
  • [Simon hadde lovet å komme tilbake] naar han hadde faat omraadet sig litt med sine gjøremaal hjemme
     (Sigrid Undset Husfrue 443 1921)
  • en tid å områ seg på
     (Johan Borgen Lillelord 232 1955)
  • han [hadde] stanset, områdd seg og kjørt tilbake
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • [beskjeden kom] heldigvis på mail, så jeg fikk tid til å områ meg før jeg responderte
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)