Det Norske Akademis Ordbok

omrømmingstid

omrømmingstid 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til omrømme, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
tid til å omrømme seg, omstille seg (til en ny situasjon)
SITATER
  • ruteselskapene i Hordaland ber fylket vente med å sette kollektivtrafikken ut på anbud. De ønsker omrømmingstid fram til tusenårskiftet før konkurransen bryter løs
     (Bergens Tidende 28.09.1994/1)
  • det [er] veldig viktig at skip med last ferdes lengst mulig fra land med tanke på beredskapshensyn og omrømmingstid
     (Romsdals Budstikke 12.11.2007/2)