Det Norske Akademis Ordbok

omprioritering

omprioritering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; omprioriteringen, omprioriteringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omprioriteringen
ubestemt form flertall
omprioriteringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til omprioritere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å omprioritere(s), særlig om den enkelte gang
omprioritert rekkefølge, vektlegging e.l.
EKSEMPEL
  • omprioriteringene viste seg å være lønnsomme
SITATER
  • en mer radikal omprioritering av våre ressurser for å verne naturverdier
     (Retning Venstre 1969/4/3/2–3)
  • en fullstendig omprioritering av verdier og ressursbruk
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)