omnibus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; omnibusen, omnibuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omnibusen
ubestemt form flertall
omnibuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´mnibus]
ETYMOLOGI
fra latin omnibus 'for alle', dativ flertall av omnis 'all, all slags';
i denne betydningen via fransk (voiture) omnibus '(vogn) for
alle'
BETYDNING OG BRUK
1
brukt som førsteledd i sammensetninger for å uttrykke
at noe inneholder eller behandler flere ting
| jf. omnibusfilm, omnibusutgave
2
især om eldre forhold
stor lukket vogn med plass til mange passasjerer
; buss
SITATER
-
et stille og rolig kvarter i Paris, hvor ikke altfor mange sporvogner og omnibusser slænger omkring gatehjørnene med tut og skraal
-
Mussolini har bestemt, at alle motorvogner, som i Italien anvendes til offentlig kjørsel, altsaa omnibuser, droscher o.s.v. for fremtiden skal være av italiensk fabrikat(Smaalenenes Social-Demokrat 15.08.1930/4)
-
toetasjes omnibusser
-
to år hadde hun bodd i den oppjagede, hvileløse hovedstaden – blant trikker, omnibusser, automobiler og utallige hestekjerrer