Det Norske Akademis Ordbok

omgå

omgå 
verb
BØYNINGomgåelse
ETYMOLOGI
se også omgås
BETYDNING OG BRUK
1 
gå om, utenom, rundt
SITATER
  • Lupicin med spydkasterne og de letbevæbnede omgik fienden i nord
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 152 1873)
  • en af [råkene] maatte vi dog omgaa ved at ty til isfoden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 319 1903)
UTTRYKK
omgå hverandre
muntlig
 passere forbi hverandre uten å legge merke til hverandre
; omgås
  • vi klarte å omgå hverandre i nattemørket
2 
overført
 søke å unngå
 | jf. unnvike
EKSEMPLER
  • omgå et forbud
  • omgå sannheten
SITATER
  • [han var] højst utilbøjelig til overhodet at give nogetsomhelst direkte svar og kun betænkt paa at omgaa det
     (Jonas Lie Rutland 9 1880)
  • kongene forsøkte å omgå bestemmelsene i loven … ved å opprette spesielle domstoler
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • hun omgikk alltid svaret når han spurte
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • omgåelse av sannheten
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
UTTRYKK
omgå et patent
unngå å bryte et patent ved å gjøre en uvesentlig forandring i produktet