omflakken
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til flakke; jf. omflakkende
BETYDNING OG BRUK
foreldet
omflakking
SITAT
-
efter tyve aars omflakken var han kommet tilbake til sine fædres odelstufter