Det Norske Akademis Ordbok

omfavne

omfavne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLomfavnet, omfavnet, omfavnelse
preteritum
omfavnet
perfektum partisipp
omfavnet
verbalsubstantiv
omfavnelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. favne; se også omfavnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
(kjærlig) slå eller legge armene omkring
EKSEMPEL
  • de omfavnet hverandre i begeistring
SITATER
  • de gikk fram og omfavnet føttene hans og tilbad ham
     (Matt 28,9)
  • han omfavner og kysser ham
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 59 1873)
  • i s-form med resiprok betydning
     
    de omfavnes og kysses parvis
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 157 1873)
  • han omfavnet hende brutalt og kom med et sjofelt forslag til hende
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 22 1914)
  • Bella omfavnet heftig sine to veninner
     (Rakel Harbitz Bella på pensjonatskolen 118 1927)
  • vi omfavner hverandre varmt, gammelkjent, inderlig og spenningsløst, som et middelaldrende ektepar
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • jeg omfavnet [kongens blå kappe] og trykket den til mitt bryst
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • Johannes … går ned av kjerren for å omfavne moren
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
1.1 
overført
 omgi
SITATER
2 
overført
 kjenne eller uttrykke enighet og sterk sympati med
; ta til seg
; motta med begeistring
SITATER
  • Elias ble til sist omfavnet av det filosofiske og sosiologiske establishment
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 40 1986)
  • teorien om «de tre verdener» ble … omfavnet og gjort til offisielt dogme i AKP (m-l)
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
  • [prinsesse] Margaret omfavnet den mer bohemske trenden
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 421 2019)
  • han omfavnet sin kjendisstatus
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 160 2021)