favne
verb
MODERAT BOKMÅLfavnet, favnet, favning 
preteritum
favnet
perfektum partisipp
favnet
verbalsubstantiv
favning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`vnə]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
ta (om) med armene
SITATER
-
[furuen] var saa stor, at femten mand knapt kunde favne om den
-
da seer du i kværnen den gamle selv, der favner om harpekarmen
1.1
overført
være tilstrekkelig åpen til å kunne romme, omfatte mange
forskjellige ting
SITATER
-
et åpent sinn som kunne favne alle sider av tilværelsen
-
vi [ser] hvor omfattende seksualiteten egentlig er, hva den favner over direkte eller indirekte av våre liv og handlinger
-
sjøl om denne boka tar utgangspunkt i det moderne samfunns organisasjonsliv og favner langt ut over arbeiderbevegelsens rekker, er det nødvendig å minne noe om fortida
UTTRYKK
favne vidt
strekke seg eller nå langt
; ha omfattende kunnskaper eller interesser
| jf. vidtfavnende
-
savne et begrep som favner videre
-
sjangermessig favnes det vidt, uten at det blir fullstendig tivoli av den grunn(Universitas 2005/nr. 6 LBK)
2
litterært
omfavne som uttrykk for kjærlighet
SITATER
-
endnu står min hug til at fælde mænd og favne kvinder| ha samleie med
-
kend, vi [dvs. kvinnene] er hede; føl, vi er kærlige; favn os, bakkanter!
-
overførtvaarnatten stille og sval favner den slumrende dal
-
[hun] kunde favne jord og himmel sammen, lig et løvtag over stammen| forene, binde sammen, omslutte
2.1
som s-verb (med resiprok betydning)
favnes
omfavne hverandre
SITAT
-
nu kan I favnes den lange dag, nu kan I kysses efter behag