Det Norske Akademis Ordbok

ljom

ljom 
substantiv
BØYNINGen / et▵; ljomen / ljomet▵
UTTALE[jo:m]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hljómr
BETYDNING OG BRUK
(fjern) rungende lyd
; gjenlyd
SITATER
  • ljomet af hundene
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 35 1850)
  • ve, hvis dansken kunde glemme ljomet af sin sangers stemme
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 181)
  • han [fornemmet] en døende ljom ute i sør
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 94 1919)
  • [tungen] klemtet og slo [i munnen] og gav ordene tone og ljom
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • ljomen av feiring var fjern i drømmene
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)