olivin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; olivinen, oliviner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
olivinen
ubestemt form flertall
oliviner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[olivi:´n]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -in av latin oliva 'oliventre', med henspilling på grønnfargen; jf. tysk Olivin
BETYDNING OG BRUK
1
(grønnlig) mineral som består av et jernholdig magnesiumsilikat
og anvendes bl.a. til formsand og
fremstilling av ildfaste materialer
SITATER
-
gravstener av olivin [på Selja](Aftenposten 1937/233/7/5)
-
olivin av grønnlig eller lysegul farge(Naturen 1971/473)