oleander
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oleanderen, oleandere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oleanderen
ubestemt form flertall
oleandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[olea´ndər]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin oleander; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
(pryd)plante i slekten oleander
SITATER
-
georginer, oleandre, tulipaner og de andre skjønhedsundre
-
iblant brer en frodig oleander sin blomsterprakt i hvitt, rødt og rosa
2
botanikk
slekt i gravmyrtfamilien av eviggrønne busker eller små
trær med hele, læraktige blad og store, vakre, hvite eller lyserøde
blomster
| vitenskapelig navn Nerium