oldtidskunnskap
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk oldtidskundskab, tysk Altertumskunde
BETYDNING OG BRUK
kunnskap, lære om oldtiden, især om klassisk gresk og romersk oldtid
SITATER
-
docentur i oldtidens historie og oldtidskunnskap(Dagbladet 29.01.1924/4)| jf. dosentur
-
mange kloke hoder [i middelalderen] tok med seg Vestklodens okkulte oldtidskunnskap til underverdnen eller sine lønnkamre hvor de hyllet den i gullmakerlaugets ugjennomtrengelige symbolspråk
-
et fag som oldtidskunnskap bør overveies, i hvertfall som en fagmulighet i den norske skole(Morgenbladet 25.07.1985/4)