Det Norske Akademis Ordbok

dosentur

dosentur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; dosenturet, dosenturer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
dosenturet
ubestemt form flertall
dosenturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dosentu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av dosent, etter mønster av diktatur m.fl.; jf. dansk og svensk docentur, tysk Dozentur
BETYDNING OG BRUK
stilling som dosent (ved universitet eller høyskole)
SITATER
  • docentur i oldtidens historie og oldtidskunnskap
     (Dagbladet 29.01.1924/4)
  • [forslag om] et særlig dosentur i jazz
     (A-magasinet 25.05.1929/21)
  • stillingen [i journalistikk ved Høgskolen i Oslo] ble lyst ut som professorat, eventuelt dosentur
     (Aftenposten 12.05.1998/54)
  • et ulønnet dosentur i litteratur ved universitetet i Uppsala
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 207 2010)