Det Norske Akademis Ordbok

olding

olding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oldingen, oldinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oldingen
ubestemt form flertall
oldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`ldiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt ǫldungr 'ansett mann, høvding' og suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
(svært) gammel (og avfeldig) mann
EKSEMPEL
  • han er blitt en olding på dette året
SITATER
  • den ældste blandt dem – en olding
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 130 1882)
  • [her gjør dere] af Herren en affældig olding
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 27)
  • den hæderkronede olding kastet et blik paa den lange rad blyanter
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 69)
  • en avgift av hver borger fra spebarnet til oldingen
     (1ste Mai 1930/156/3/1)
  • lukt av fisk og olding slo imot meg
     (Axel Jensen Line 35 1959)
  • Cato liker når det hos en ungdom finnes et lite streif av gammelmodighet, og også når det hos en olding finnes en gnist av ungdom
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 32 2011)
  • jaså, jeg holder på å bli en olding
     (Linn Ullmann De urolige 380 2015)
  • jeg følte meg som en olding blant Maries jevnaldrende venner
     (Jan Kjærstad Berge 8 2017)
  • jf., om katt
     
    selv som giktisk olding kreker han [dvs. katten] seg opp i vinduskarmen
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 34 2022)
  • [mor] døde nå nylig, hun ble 97 år, en olding
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 30 2023)
  • jf.
     
    steinsopp vokser fort, den blir voksen på et par dager og olding på 4–5
     (Anne Mæhlum Vilt godt sopp 67 2023)