Det Norske Akademis Ordbok

olding

olding 
substantiv
BØYNINGen; oldingen, oldinger
UTTALE[å`ldiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt ǫldungr 'ansett mann, høvding' og suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
(svært) gammel (og avfeldig) mann
EKSEMPEL
  • han er blitt en olding på dette året
SITATER
  • den ældste blandt dem – en olding
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 130 1882)
  • [her gjør dere] af Herren en affældig olding
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 27)
  • den hæderkronede olding kastet et blik paa den lange rad blyanter
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 69)
  • en avgift av hver borger fra spebarnet til oldingen
     (1ste Mai 1930/156/3/1)
  • lukt av fisk og olding slo imot meg
     (Axel Jensen Line 35 1959)
  • jaså, jeg holder på å bli en olding
     (Linn Ullmann De urolige 380 2015)
  • jeg følte meg som en olding blant Maries jevnaldrende venner
     (Jan Kjærstad Berge 8 2017)
  • jf., om katt
     
    selv som giktisk olding kreker han [dvs. katten] seg opp i vinduskarmen
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 34 2022)
  • [mor] døde nå nylig, hun ble 97 år, en olding
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 30 2023)
  • jf.
     
    steinsopp vokser fort, den blir voksen på et par dager og olding på 4–5
     (Anne Mæhlum Vilt godt sopp 67 2023)