okulist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; okulisten, okulister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
okulisten
ubestemt form flertall
okulister
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
ufaglært person som virker som øyelege
SITATER
-
som okulist [kunne jeg ikke] andet end tage hans øjne i besigtelse og lade mig oprindelsen til blindheden o. s. v. nøjagtig berette
-
den store flerhed af landets indvaanere var henviste til «barberere» («bartskjærere»), «badskjærere», «okulister», «empirici», bruksnidere, omvankende medikamenthandlere og andre kvaksalvere(Stortingsforhandlinger 1890/nr. 2a/Sth. Prp. No. 14/1)