Det Norske Akademis Ordbok

oktogon

oktogon 
substantiv
BØYNINGen; oktogonen, oktogoner
UTTALE[åktogo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin octagonus, octogonus, fra gresk oktagonos, sammensatt av okta-; variant av okto-; og -gonos; se -gon
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk
 polygon med åtte hjørner og åtte rette sider
; åttekant
2 
mest arkitektur
 bygning (eller vanligere del av bygning, ofte av kirke) med regelmessig åttekantet grunnplan
SITATER
  • oktogonens overbygning har et aabent triforium med afvexlende piller og søiler
     (Lorentz Dietrichson Vore Fædres Verk 206 1906)
     | jf. triforium, pille
  • den kvitmalte octogon lå i flere årtier i ensom majestet lett synlig fra kystens urgamle kongevei gjennom Karmsundet
     (Dagen 1970/290/9/6)
  • Johs. Seland Macody Lund 201 1971
     | om åttekantet høykor i Nidarosdomen
  • jeg gikk innover mot oktogonen og den gjennombrudte gavlen
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 167 1998)