Det Norske Akademis Ordbok

høykor

høykor 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
arkitektur, kirkevesen
 kor i større kirkebygning som er skilt fra skipet ved et eller flere oppadstigende trinn
SITATER
  • overdådigheten i den såkalte oktogon, det åttekantede høykor med alteret og helgenens kiste, nybygget etter en brann i 1338
     (Odd Brochmann Bygget i Norge 1 106 1979)
     | om Nidarosdomen
  • ved inngangen til høykoret står to joniske søyler med jordkloder på toppen
     (Sverre Dag Mogstad Frimureri 140 1994)
  • det var meningen å bygge et femsidet høykor med tre sidekapeller, og inne i høykoret en arkade som formet syv sider av en åttekant
     (Vera Henriksen Jarlefeiden 35 2003)