Det Norske Akademis Ordbok

okkupasjon

okkupasjon 
substantiv
BØYNINGen; okkupasjonen, okkupasjoner
UTTALE[åkupaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin occupatio (genitiv occupationis), jf. okkupere
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, jus
 det at et land, område e.l. okkuperes
EKSEMPEL
  • militær okkupasjon
SITATER
  • man har ment at den av regjeringen foretatte okkupasjon [på Grønland] var et altfor beskjedent skritt
     (Dagbladet 1931/199/2/4)
  • under en langvarig okkupasjon måtte jo territoriet på sett og vis forvaltes
     (Helge Krog 6te kolonne? 10 1946)
  • yngre …som ingen erfaring hadde med motstandsarbeid eller okkupasjon eller krig
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 87 1994)
  • kriteriet for at en situasjon anses som okkupasjon, fremgår av Haagreglementet fra 1907
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 208 2020)
1.1 
i bestemt form
 
okkupasjonen
 tiden 1940–45 da Norge var okkupert av Tyskland
EKSEMPEL
  • de var engasjert i illegalt arbeid under okkupasjonen
SITAT
  • det var under okkupasjonen, og han var med i hjemmefronten
     (Finn Carling Gjenskinn 97–98 1994)
2 
jus
 det å (uberettiget) ta i bruk (eiendom, bygning e.l.)
 | jf. husokkupasjon
SITAT
  • arbeiderne [ble] bedt om umiddelbart å stanse de ulovlige okkupasjonene og eksproprieringene av landjorden
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)