Det Norske Akademis Ordbok

okkupere

okkupere 
verb
BØYNINGokkuperte, okkupert, okkupering
UTTALE[åkupe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin occupare 'ta i besittelse'; jf. fransk occuper, tysk okkupieren
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 besette med tropper
EKSEMPLER
  • holde et land okkupert
  • okkuperte områder
SITATER
  • en geriljaavdeling som hadde i oppgave å løse militære oppdrag på okkupert norsk territorium
     (Jan Christian Jørgensen For riket er ditt LBK 1999)
  • Burma var delvis okkupert av Japan
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
2 
mest jus
 ta (urettmessig) i besittelse
SITATER
  • vi må begynne å okkupere øyene til offentlig bruk
     (Dagbladet 1933/165/2/4)
  • en av de norske ungdommene ble anholdt under politirazziaen i den okkuperte gården i Ny Østergade [i København]
     (VG 02.07.1970/8)
  • eldre ungdommer [bor] ikke selv … i de okkuperte husene
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
3 
sikre seg
; oppta
; legge beslag på
SITATER
  • ute okkuperer vi slengtauet til småungene og lar buen smelle gjennom lufta
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 55 1982)
  • hans meritter hadde ufortjent okkupert betydelig plass i deres ujevne hukommelse
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • gjennom den kanoniske loven og utøvelsen av den okkuperte Kirken maktposisjoner som tidligere hadde vært statens gjennom romerretten
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 2)
  • han hadde tatt plass bak det overfylte skrivebordet som var okkupert av en svart dataskjerm
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring LBK 2000)
  • det var piknik, … man hadde med tepper og kurver, okkuperte gressbakken
     (Jan Kjærstad Berge 8 2017)
4 
i perfektum partisipp
 
okkupert
 sjelden, foreldet
 (ivrig) opptatt
; oppslukt
SITAT