okklusiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; okklusiven, okklusiver 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
okklusiven
ubestemt form flertall
okklusiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åklusi:´v]
ETYMOLOGI
fra fransk occlusive; til latin occludere (perfektum
partisipp occlusus) 'stenge'