klusil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klusilen, klusiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klusilen
ubestemt form flertall
klusiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klusi:´l]
ETYMOLOGI
fra tysk Klusil, nydannelse til latin clusilis 'som kan lukkes', til cludere 'lukke'