Det Norske Akademis Ordbok

odelsgutt

odelsgutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
gutt (yngre mannlig arving) med odelsrett
 | jf. odelsjente
SITATER
  • han var odelsgutten, som forsmaadde heimegaarden
     (Peter Egge Hansine Solstad 277 1925)
  • skål, Eirik, og gratulerer med odelsgutten!
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • en høy, lys kar med odelsguttens selvtillit
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 52 2023)