Det Norske Akademis Ordbok

obskønitet

obskønitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; obskøniteten, obskøniteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obskøniteten
ubestemt form flertall
obskøniteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpskønite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av obskøn med suffikset -itet; jf. tysk Obszönität, latin obscoenitas
BETYDNING OG BRUK
det å være obskøn
SITATER
  • den hemmelige havbunnen viser seg naken i all sin ondskap, obscønitet og heslighet
     (Jens Bjørneboe Haiene 206 1974)
  • det [var] som den amputerte obskøniteten hadde maktet å slå inn en kile i samholdet vårt
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 73 1998)
obskønt ord (eller ytring, handling)
SITATER
  • veggene omkring inngangen var overskriblet med politiske slagord og obskøniteter
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 142 1974)
  • [anarkistene] lot obscøniteter hagle over de to arme nonner
     (Jan Jakob Tønseth Hilmar Iversens ensomhet 24 1992)
  • slenge ut en eller annen obskønitet. Slingrefitte
     (Yvonne C. Kuhn Det er trikken i ditt liv 138 2004)