Det Norske Akademis Ordbok

observant

observant 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLobservant
nøytrum
observant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpserva´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk observant, presens partisipp av observer, se observere
BETYDNING OG BRUK
iakttagende og oppmerksom
; våken
SITATER
  • [han måtte prøve] om ikke et enkelt [menneske] var varere end andre, mere ømfindtlig, mere observant
     (Gabriel Scott Fant 190 1928)
  • et stort og underholdende virkefelt for observante medlemmer
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 114 1954)
  • [han holdt] et observant blikk mot inngangsdøra, i påvente av at morderen skulle komme ut av den
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • de hadde skjønt alt sammen om de bare hadde vært observante nok
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)