Det Norske Akademis Ordbok

observand

observand 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; observanden, observander
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
observanden
ubestemt form flertall
observander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpserva´nd]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin observandus 'som bør iakttas', gerundiv til observare; se observere
BETYDNING OG BRUK
medisin, jus
 person som er under observasjon
SITATER
  • det har ikke vært lett å foreta en grundig psykiatrisk undersøkelse av observanden
     (Finn Alnæs Koloss 84 1963)
  • observanden led ikke «av sådanne psykopatiske trekk som vanligvis er kriminogene»
     (Nils Johan Ringdal Gal mann til rett tid (1991) 164)