Det Norske Akademis Ordbok

obsalvere

obsalvere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLobsalverte, obsalvert, obsalvering
preteritum
obsalverte
perfektum partisipp
obsalvert
verbalsubstantiv
obsalvering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpsalve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av observere
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
 observere
SITATER
  • vi har obsalveret hende i kikkerten
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 6 1882)
  • aldrig havde han obsalveret, at hun vilde andet end det, som klogt og godt var
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 23 1916)
  • da Jakob Andreas obsalverte det her, tænkte han, at det kunde være paa tide at syne sig
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 6)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
obsalvert
 muntlig
 observant
SITATER
  • da er det at være obsalveret og kjøbe
     (Knut Hamsun Rosa 37 1908)
  • i alle mulighets maater være saa obsalvert, som en kunde
     (Gabriel Scott Kilden 50 1918)