Det Norske Akademis Ordbok

oblat

oblat 
substantiv
BØYNINGen; oblaten, oblater
UTTALE[åbla:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt obláta, ofláta 'alterbrød', fra middelalterlatin oblata 'alterbrød; avgift bestående av kaker'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 alterbrød
 | jf. hostie
SITATER
  • præsten havde rakt oblaten hen
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 143)
  • herrene forkynner sin tro for hverandre og lar oblatene smelte i munnen som potetchips
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 135 1985)
  • oblatene skulle sette seg i halsen på dem
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 86 1997)
  • jeg får vin og så en oblat på størrelse med en femmer, som smaker papp, på tunga
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
2 
liten rund klebende skive, brukt til å forsegle brev med eller som underlag for konfekt
SITAT
  • – Her er et brev til dig … hun leverede hende en liden trekantet billet med oblat for
     (Jonas Lie Dyre Rein 17 1896)
3 
merke som stadfester, dokumenterer noe
 | jf. segl
EKSEMPEL
  • en oblat med skriften «nei takk til uadressert reklame» var klistret til postkassen
SITATER
  • vi selger oblater som folk kan sette på bilen, på sine ski eller hvor de finner det for godt
     (Aftenposten 1961/601/4/2)
     | som bevis på at de er medlemmer av Skisportens venner
  • nye, farvesprakende oblater som skal festes til bilens nummerskilt, både foran og bak
     (Aftenposten 1992/595/4/1)
     | for å vise at årsavgift er betalt