Det Norske Akademis Ordbok

objektivitet

objektivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; objektiviteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
objektiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbjektivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av objektiv (adjektiv) med suffikset -itet; jf. fransk objectivité, tysk Objektivität
BETYDNING OG BRUK
det å være objektiv
; det å ta utgangspunkt i kjensgjerninger, fakta, saksforhold (og i mindre grad bygge på fantasi, lidenskap, personlige interesser)
; saklighet
; upartiskhet
SITATER
  • den uforstyrrelige objektivitet [i fremstillingen hos Bjørnson]
     | fra Moltke Moes fortale
  • av en forsker kreves objektivitet og upartiskhet
     (Jacob Jervell Den historiske Jesus 26 1962)
  • historiske fremskritt har handlet om å bygge mest mulig objektivitet inn i institusjonene. Byråkratiet skal være uanfektet av stemningsbølger
     (Lena Lindgren Ekko 165–166 2021)