objektivitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; objektiviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
objektiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbjektivite:´t]
BETYDNING OG BRUK
det å være objektiv
; det å ta utgangspunkt i kjensgjerninger, fakta, saksforhold
(og i mindre grad bygge på fantasi, lidenskap, personlige interesser)
; saklighet
; upartiskhet
SITATER
-
den uforstyrrelige objektivitet [i fremstillingen hos Bjørnson]| fra Moltke Moes fortale
-
av en forsker kreves objektivitet og upartiskhet
-
historiske fremskritt har handlet om å bygge mest mulig objektivitet inn i institusjonene. Byråkratiet skal være uanfektet av stemningsbølger(Lena Lindgren Ekko 165–166 2021)