obdurasjon
substantiv
BØYNINGen; obdurasjonen, obdurasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
obdurasjonen
ubestemt form flertall
obdurasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åbduraʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin obduratio (genitiv abdurationis), verbalsubstantiv til obdurare 'gjøre hard, forherde'
BETYDNING OG BRUK
medisin, foreldet
kroppsvev som er stivnet, blitt hardt
| jf. forherdelse
SITAT
-
min trangbrystighed paa grund af obdurationerne i den ene lunge(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,1 413)