o
interjeksjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:]
ETYMOLOGI
muligens fra latin o (med samme bruk)
BETYDNING OG BRUK
1
poetisk, foreldet eller arkaiserende, brukt i følelsesladet utbrudd, f.eks. ved glede
eller sorg
| jf. å
SITATER
-
man skal ikke holde klagemaal over ham og sige: O ve min broder!(Jer 22,18 eldre oversettelse; 2011: å ve)
-
o hvad fryd for dine taarne, Akershuus i hviden sky!
-
o da! didhen ei sorgen naar!
-
farvel, o gjem i haabet mit billed
-
o lad mig endnu een gang faa se op mod de tindrende stjerner!
-
o hvilken lise, da de siste rop døde hen i natten
-
o, lad os holde sammen, Julian!
-
der glittrer tårer – o, jeg ser det godt
-
o, det er afskyeligt af dig
-
o kom ikke mere din sorg ihu, men bare min kærlighed
-
o, skjønne parisernætter, hvor gjorde I tidt mig yr med kjærtegn og eventyr!
-
o, hadde nogen for tyve aar siden tilbudt hende at agere i en teaterpiece – hendes lønligste drøm var blit til virkelighet!
-
o venner, o ve, be
-
O bli hos meg(Norsk salmebok (1985) 814)
2
poetisk, foreldet eller arkaiserende, brukt i høytidelig påkallelse f.eks. av en gud
eller en personifikasjon av en egenskap, følelse
SITATER
-
nu da hans sorg er svunden, o glæde, kom nu du!
-
o Gud, o Gud!
-
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!(Norsk salmebok (1985) 814)
-
vi går til Deg [Herren] med våre vanskeligheter, O Du som ikke bare vil vårt vel, men forstår vårt vel