Det Norske Akademis Ordbok

nøte

nøte 
verb
Informasjon
BØYNINGnøtet, nøtet, nøting
preteritum
nøtet
perfektum partisipp
nøtet
verbalsubstantiv
nøting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nø:`tə], [nø`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt not 'hjelp, lette; hygge', til nyte; se nyte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skynde på (hest) ved smatting eller lignende tilrop
SITAT
  • gikk det trått og tregt med gjenfortellingen, så nøtet og smattet han likesom på en hest for å sette den på trav
     (Tilla Valstad Teodora 299 1933)