Det Norske Akademis Ordbok

nummen

nummen 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnumment, numne
nøytrum
numment
flertall
numne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nu`m:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt numinn, grunnbetydning 'fratatt, berøvet', perfektum partisipp av nema 'ta'
BETYDNING OG BRUK
1 
maktesløs
; fjetret
SITATER
  • der stod Margit nummen og stirret raadvild frem for sig
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 262 1918)
  • det var så numment og rart, måten de møtte sitt eget blikk på i mobilen, med hodet på skakke
     (Lena Lindgren Ekko 92 2021)
2 
følelsesløs (på grunn av kulde, så man ikke kan kontrollere bevegelser)
; kraftløs
; matt
 | jf. valen
EKSEMPEL
  • han følte seg nummen og skjelven i hele kroppen
SITATER
  • den, som ikke har noget at sørge for, blir tilslut nummen i næverne
     (Jonas Lie Gaa paa! 275 1882)
  • han fik en nummen, lam, skjælv fornemmelse
     (Jonas Lie Faste Forland 230 1899)
  • selve sindet blir numment af fugtighed
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 87)
     | av det langvarige regnværet
  • fingrene var numne av regnet og kulden
     (Peter Egge Hansine Solstad 22 1925)
  • dialektalt
     
    er foten din nømin, Johannes?
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 54 1959)
  • hjertet hennes begynte å dunke. Hodet ble merkelig numment
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)
  • armene ble langsomt numne
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 34 2010)