notoritet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; notoriteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
notoriteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[notoriəte:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Notorietät, fra middelalderlatin notorietas (genitiv notorietatis)
BETYDNING OG BRUK
jus
det at noe er kunngjort, gjort alminnelig kjent og dermed er etterprøvbart
SITATER
-
mangelen på notoritet i avhørene(politiforum.no 02.01.2018)
-
det er et krav om notoritet over eierskapet, jf. «tinglyst»(lovdata.no 22.05.2018)
-
i oktober oppdaterte vi … rutinene for å vurdere habilitet i regjeringskonferanser og i Kongen i statsråd. Dette gjøres nå skriftlig og sikrer en bedre notoritet ved slike spørsmål(regjeringen.no (Statsministerens kontor) 05.03.2024)
-
notoritet i publiseringshistorikken(bok365.no 28.06.2024)