Det Norske Akademis Ordbok

kunngjøre

kunngjøre 
verb
BØYNINGkunngjøring, kunngjørelse
UTTALE[ku`njørə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av (sen) norrønt kunngera, trolig etter middelhøytysk kunt machen (tilsvarer tysk kundmachen), første ledd beslektet med kynne; se også kunngjøring, kunngjørelse
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre alminnelig kjent
; bekjentgjøre
; offentliggjøre
EKSEMPEL
  • kunngjøre lover
SITATER
  • Moses kom og kunngjorde alle Herrens ord og forskrifter for folket
     (2 Mos 24,3)
  • jeg har en forlovelse at kundgjøre!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 405)
  • [min drøm skal] kundgøres for hæren
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 414 1873)
  • bestyreren hadde satt ned lønningene med ti prosent, og latt det kunngjøre ved et oppslag på verket
     (Dag Solstad Medaljens forside 125 1990)
  • jeg har den glede å kunngjøre at Anne-Lisa Amadou har gjort seg fortjent til landets fremste orden
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 127 1993)
2 
arkaiserende eller bibelspråk
 meddele
; fortelle
SITAT
  • jeg vil kunngjøre dig noget … Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle
     (Job 15,17; 2011: si deg noe)