Det Norske Akademis Ordbok

notorisk

notorisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLnotorisk
nøytrum
notorisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[noto:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk notorisch, etter latin notorius 'som kunngjør'; jf. suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
alminnelig kjent
; vitterlig
; uomtvistelig
; utvilsom
; åpenbar
; ubestridelig
 | jf. gjennomgående
EKSEMPLER
  • han er en notorisk løgner
  • være notorisk udugelig
SITATER
  • du som notorisk er langt bedre end jeg
     (Peter Egge Lænken 105 1908)
  • en notorisk frihetskjæmpe
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 230)
  • notoriske forbrydere
     (Aftenposten 1931/383/2/4)
  • det er notorisk uriktig at hunder kan se farger
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 23 1971)
  • notorisk lassis uten bopel
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 46 1985)
  • han vet hvor notorisk vanskelig versemålet er
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
  • barnets mor var notorisk uetterrettelig og ville gi fra seg foreldreretten
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)