nos
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; nosen, noser 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nosen
ubestemt form flertall
noser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[no:s]
ETYMOLOGI
jf. norrønt nǫs, grunnbetydning trolig 'nesebor',
brukt i flertall nasir, nasar, med betydningen 'nese'; beslektet
med nese
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt, overført
bratt, fremspringende forhøyning på fjell
; høyt, bratt og fremspringende fjell
SITAT
-
en nôs i selve elven