Det Norske Akademis Ordbok

norsking

norsking 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; norskingen, norskinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
norskingen
ubestemt form flertall
norskinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nå`rskiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av norsk med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 (ekte, karakteristisk) nordmann
SITATER
  • å skrive, utgi og lese romaner er jo – i likhet med f.eks. langrenn – en sikker norsk tradisjon, noe vi nordmenn (norskinger) mener oss å kunne og ha kunnet før
     (Dag Østerberg Fortolkende sosiologi 181 1986)
  • unna vei, norskinger! ropte Nelson
     (Jon Michelet Kjærlighet ved første treff 58 1987)
  • [det finnes også] en rekke ikke-utlendinger, altså norskinger, som har forsøkt å beskrive det særnorske
     (Thomas Hylland Eriksen Typisk norsk 76 1993)