norske
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; norsken, norsker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
norsken
ubestemt form flertall
norsker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nå`rskə]
ETYMOLOGI
avledet av norsk
BETYDNING OG BRUK
person fra Norge
; nordmann
EKSEMPEL
-
så var det norsken, svensken og dansken som skulle …| brukt i innledning av (svenske)vits
SITATER
-
han mente det ikke var saa galt at hun hadde giftet seg med en norske. Norskerne, sa han, de hadde ikke godvillig skilt lag med den Sande Kirke. Av en fremmed voldsherre blev de paatvunget en falsk tro
-
det [var] grisen som måtte løpe ut … når det var svenskens tur i grisefjøset da norsken, svensken og dansken skulle se hvem som holdt ut lengst i stanken(Halden Arbeiderblad 05.02.2021/6–7)