Det Norske Akademis Ordbok

normgiver

normgiver 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av give (eldre form av gi) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
noe(n) som skaper normer
SITATER
  • lokalsamfunnets institusjoner er ikke selvskrevne normgivere … for folk
     (Kirke og Kultur 1990/339–340)
  • moralen kunne [med filosofen Immanuel Kant] ikke lenger støtte seg til fornuften som normgiver, og kunsten skulle verken tjene fornuften eller moralen, men utelukkende seg selv
     (Arne Martin Klausen Kultur 171 1992)
  • siden FN er det nærmeste vi kommer et overnasjonalt lovgivende organ, så blir organisasjonen den mest aktive normgiver i internasjonal politikk
     (Norsk Militært Tidsskrift 1991/nr. 7/15)